mandag 11. april 2011

Koldnål og Dyptrykk Del 2: Prosessen

Etter en ganske lang prosess med å lage motiv, skisse, overføre og skrape inn motivet i platene våre, var trykkedagen endelig kommet for de som var ferdige.
Vi som var ferdige gikk til rommet hvor alt utstyret var, og fikk en liten innføring i hvordan teknikken fyngerer.
Vi måtte gjøre ting klar ved å varme opp en stor plate som kunne likne en lappe takke, vi måtte finne frem avispapir vi måtte ha under, vi fant forskjellig type papir for å tørke av sverten, og vi sloss med størknet malingslokk/lokk til sverten, som ikke har blitt åpnet siden nittenpilogbue!
Til slutt la vi bomullspapirene, vi skulle trykke på, i vann for å bløte dem litt, slik at de kunne ta opp sverten som ble lagt i mønsteret vårt.

Når alt utstyret var klart, og varmeapparatet var oppvarmet, fikk vi beskjed om å ta den ganske tykke og seige sverten oppå hvor mønsteret vårt var. For min del ville det si over hele platen, for andre var motivet med midtstilt, noe som gjorde at de ikke måtte bruke like mye sverte som jeg måtte. Når vi hadde dekket motivet med sverte, måtte vi dytte ned sverten med en trådlignende sak som kalles "tvist" som luktet bensin og garasje.
Dette dyttet vi ned i alle spor og streker, for så å bevege oss til varmeplaten. Der la vi på platene våre, slik at sverten skulle være lettere å tørke av etterpå, og slik at sverten gikk ned i mønsteret. Når platene var godt over lunket, fikk vi tilbake til plassene våre.

Her tok vi frem rundt 2-3 forskjellige typer av papir, for å ta av sverten, men likevel la det være nok sverte i mønsteret, slik at vi kunne få ut et trykk.
Vi tok først vanlig tørkepapir. Det var dette vi jobbet mest med, og vi måtte ikke dra, men jobbe i sirkler. Vi måtte også være forsiktige, slik at vi ikke tok opp alt for mye sverte. Platen som en gang var svart, skulle bli helt blank igjen, utenom de små svarte strekene.
Når vi hadde tatt av så og si alt med tørkepapir gikk vi over til en mye tynnere papir, nemlig bakepapir. Dette skulle vi finpusse platen med for å unngå grå felter i det endelige trykket.
Når platen så helt blank ut, fikk vi over med håndbaken for å få av de siste restene.

Nå kom vi til trykkedelen. Her hadde vi først selve trykkeapparatet. Her skulle vi legge på en myk matte som vi skulle rulle over med en stor og tung sylinder. Vi la først et enkelt ark nederst, så kom platen med trykket oppover, for så å ha bomullsarket som var litt fuktig etter å la ligget mellom to aviser, og så et enkelt ark øverst. Dette var mest for å beskytte trykket mot trykket som det blir utsatt for når vi kjører over med pressa.
Når alt var på plass, og den myke matta var lagt på plass, var det å justere litt på trykket på pressa, og så kjøre over noen ganger. Man kunne skjenne når man var kommet over plata på grunn av trykket.
Trykket på pressa er så stort, og med det litt fuktige arket, tar det opp den sverten som lå nedi mønsteret.
Når vi hadde kjørt over 4-5 ganger, var det bare å løfte forsiktig på arkene, og ha et ferdig trykket koldnålstrykk på arket.

Det første trykket var vellykket, men man kunne se at jeg ikke hadde vært veldig nøye med å få all sverten over alle overflatene. Noen plasser var det grått og så litt skittent ut. Dette gjør selvfølgelig at trykket får det som er spesielt og særpreget til koldnålsteknikken, men vi fikk muligheten til å lage et trykk nr 2, og dette trykket ble mye bedre. Dette var både fordi jeg var mer nøyaktig med å få av mest mulig sverte, og fordi det andre trykket ofte er bedre enn det første. Dette er fordi trykket som oppstår i pressen, trykker ned sverten enda mer,  og gjør at vi får ned enda mer sverte andre gangen.
Til slutt når vi var ferdige med trykket fikk vi beskjed om å lage et passpepatout.
Vi måtte ta igjen litt glemt informasjon når det kom til dette området med enkelt og greit skal et passepatou bestå av:
-       3 like sider, hvor den siste og nederste er lenger enn de 3.
-       Skal ha et utskjært hull.
-       Her skal motivet plasseres, hvor vi taper øverst og på sidene. Ikke underst.
-       Underteksten skal se slik ut:
½ = bildet er nr 1 av 2 trykk.
Teknikk
”Tittel” i hermetegn
Navn
Dato

Det har vært en veldig lærerik og kjekk periode, og selv om jeg har brukt bilder for å demonstrere, har jeg lagd en kollage av bilder jeg tok under prosessen:

mandag 4. april 2011

Koldnål og Dyptrykk Del 1

I de 3 siste ukene, har vi jobbet med koldnål og dyptrykk. Vi har jobbet med å lage skisser og utformet vårt eget uttrykk på en egen plate.
For å forstå bedre hva vi holder på med, er det litt informasjon om både dyptrykket og Koldnålsteknikken her;

Dyptrykk er en trykketeknikk innen grafikk og og grafisk industriell produksjon. Trykkfargen blir smurt ned i platen og ligger nede i platen og ligger nede i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti er tørket av (uten farge).
Motivet formes direkte i platen ved at det risses inn med en stikkel eller stålnål (kobberstikk og koldnålsradering) eller så lages fordypningene ved hjelp av etsende væske (etsning). Her er de vanligste teknikkene. De ulike teknikkene kan kombineres på en og samme trykkplate.
Punktgravyr
Linjeetsning (hardgrunn)
Mykgrunnsetsning
Autotypi

Koldnålstrykk går ut på å skjære ned i en sinkplate med en koldnål. Man skraper det motivet man vil ha, og senere trykker det på et vått ark. For å få ulike valører og ulik tekstur kan vi skrape dypere streker, og mindre dype streker. Man kan også sette strekene langt fra hverandre og tett i tett. Koldnålstrykk er et dyptrykk og det går ut på å hente sverten opp fra strekene. Her må vi bruke dyptrykkspresse.

I en koldnålsradering anvender kunstneren en spiss og skarp nål som holdes i hånden omtrent som en blyant. Motivet risses inn i platen, som oftest er av kobber eller sink. Selv om nålen kun så vidt går inn i metallet, rives det opp en fin fure som legger seg ved siden av de rissede linjene. Dette kalles graden, og er en essensiell del av uttrykket. Den gjør linjene myke og lodne og gir koldnålen en helt egen karakter.
Når motivet skal mangfoldiggjøres ved trykking, er det viktig at trykkfargen er tilstrekkelig myk og smidig slik at alle de fine linjene og graden blir varsomt overført til papiret. Med jevne mellomrom må platen påføres farge og dette gjør hvert enkelt trykk spesielt. Selve graden er følsom og blir lett slitt under trykking. Dette gjør at koldnålsraderinger sjelden trykkes i svært mange eksemplarer. Det kan man se på hvordan  motivet kan forandre seg noe for hvert enkelt trykk og gjør hvert av dem til personlige uttrykk.
Blant flere kunstnere er Rembrandt, Ola Steen, Dagfinn Knudsen og Nina Due kjent for sine koldnålsarbeider.


(Bildene er tatt fra google)